Hatets time

Gamle mennesker maser ofte om at gamle dager var best. For min egen del vet jeg med 110% sikkerhet at jeg kommer til å gjøre det samme om kampene mellom Arsenal og Manchester på slutten av 90 tallet og begynnelsen av det nye årtusenet. I spissen sto de 2 trenerne Arsene Wenger og Aleks "red nose" Ferguson, like under dem hadde vi kapteinene Patrick Vieira og Roy Keane.

Uken før rivalene møttes startet alltid likt. En god "bust up" mellom managerene i avisene, og det var også gjerne flere av spillerne som hadde noe på hjertet i dagene før hat oppgjøret. Fansen elsket det, ikke bare de respektive klubbenes, vi snakker om fotball fanatikere i hele europa. Kampene utartet seg mer enn en gang til rene masseslåsskamper med kapteinene Vieira og Keane i spissen. Hvem kan vel glemme kampen hvor Ruud Van Dive først fikk Vieira utvist med en usportslig oppførsel dessverre for ofte sett på fotballbaner, og hvor samme mann like etter brant straffespark?? Hvem kan vel heller glemme Keown som hopper opp og smeller armen i hodet på han etter at han har bommet på straffesparket?? Lauren sitt strupetak på lillesøster Neville?? Neville søstrenes behandling av Reyes?? Keane og Vieira ansikt mot ansikt?? Det kan vanskelig gjøres å forsvare mange av spillerne sin oppførsel opp gjennom åra, allikevel er det sjeldent jeg har fått sånn orgasmisk opplevelse av å se Arsenal spillerne i flokk angripe Ruud van dive!!!

I den senere tid har kampene roet seg betraktelig hva temperament og hat angår, men det er ingen tvil om at dette oppgjøret fortsatt er det største i engelsk fotball. Jeg kommer til å savne de nervepirrende og hatfylte kampene.

Imårra braker det løs, Arsenal vinner 2-0.